Galleriene som utstillingsvindu

istanbul-168774_960_720

Galleriene har på mange måter den samme funksjonen for kunstnere som forlagene har for forfatterne. Deres oppgave er å bygge bro mellom kunstnerne og de kunstnerne lager kunst for. Både galleriene og forlagene fungerer som møteplasser og mellommenn. Forlagene skal eksponere forfatterne for bokhandlere og lesere, mens galleriene på samme måte skal eksponere kunst for kunstinteresserte og da først og fremst for folk med spesiell interesse for den type kunst vedkommende kunstner representerer.

Parallellen til aksjebørser er på mange måter slående. Også der er formålet å stille til disposisjon en aristanbul-168774_960_720ena (eller plattform som det helst skal hete nå) der kjøpere og selgere kan finne hverandre. Men det er på samme måte med kunst som det er med aksjer. Det er ikke godt nok for en selger å finne en kjøper. Man skal jo komme overens om en pris også. Og det er ofte den vanskelige biten. I alle fall hvis både tilbudet og etterspørselen er liten for det er jo her som så mange andre steder at prisen ofte bestemmes av tilbud og etterspørsel. Det mange vil ha, men som det finnes lite av blir dyrt. Og tvert om. Det det finnes mye av, men som ingen er interessert i blir billig. Galleristens oppgave er først og fremst gjennom å eksponere kunst å skape en (øket) etterspørsel etter verket eller kunstneren. Jo større etterspørsel, jo lettere er det å komme overens om en pris.

Galleriene koster

Galleriene tar seg imidlertid godt betalt for sine tjenester. Det skulle i og for seg bare mangle, men det er nok slik at mange kunstnere nok synes at de tar seg veldig godt betalt. Det kan i og for seg godt skyldes at de ikke riktig innser hvilken jobb galleriene legger ned i jobben med å eksponere en kunstner, men det kan også meget vel være at det er galleristen som overvurderer verdien av sine egne tjenester.