Kunstnereide gallerier blir stadig vanligere

exhibition-362163_960_720

Det å selge sin kunst via ordinære gallerier kan være ganske kostbart. For kostbart vil mange kunstnere ofte tenke, men da har de nok ikke tenkt gjennom hva det er galleristen faktisk leverer. De stiller tross alt lokaler til disposisjon, ofte på attraktive adresser, med alt det det innebærer av kostnader. De sørger også for et kompetent personale og nedlegger mye arbeid og penger i markedsføring av utstillinger generelt og kunstnere spesielt. De gir jo også kunstneren tilgang til sitt nettverk og det vil jo være en verdi i seg selv. Alt dette koster penger, så skal galleriene kunne gå med overskudd så er provisjonene nødt til å bli høye. Ikke sjelden ligger de på om lag 30 prosent av salgssummen for et verk.

For å få ned kostnadene, men samtidig tilgang til et bredere nettverk er det mange kunstnere som går sammen med andre kunstnere for å drive rent kunstnereide gallerier. Det haexhibition-362163_960_720r mange fordeler ved seg, men som alt annet er det ulemper knyttet til det også. En fordel er at man kan kutte ned på personalkostnadene gjennom selv å betjene galleriet på omgang. Slik sikrer man seg et kompetent og engasjert «salgskorps». Heri ligger det imidlertid en ulempe også ettersom de deltakende kunstnerne må ta av sin skapende tid for å betjene galleriet. Og kunstnere er jo ikke akkurat kjent for å kunne tilpasse strengt oppsatte strukturer og tidsskjemaer.

Gjennom et slik samarbeid som et kunstnerdrevet galleri er deler man sitt nettverk med de andre og får på samme måte tilgang til de andres. Det sier seg selv at dette er en betydelig fordel og at en gruppe kunstnere ofte seg imellom har et samlet nettverk som er sterkere og mer verdifullt enn en gallerists. Så dersom man får samarbeidet til å fungere på alle plan er det ikke tvil om at mange kunstnere har mye å hente gjennom en slik samarbeidsform.