Nettverk er alltid viktig

Kunstnere kan mindre enn noen annen virke i en lukket boble dersom de ønsker å nå ut til andre mennesker med sin kunst. Ikke alle har det ønsket eller den ambisjonen. De skaper kunst for sin egen del og om noen andre skulle komme på ideen å like verket i den grad at de vil kjøpe det så er de velkommen til å gjøre det, men da oppstår salget – distribusjonen – mer eller mindre som en konsekvens av en tilfeldighet enn som en del av en villet plan. Kunstneren kom ikke til kjøperen. Kjøperen kom til kunstneren. Den innstillingen kan også veldig vel etablerte kunstnere ha. De vet at de ikke trenger å jage interessenter nettopp fordi de er i den meget gunstige posisjon at de er ettertraktede. Interessentene jager dem.

Folk som kjenner folk

De fleste kunstnere må imidlertid jobbe hardt for å nå ut med sin kunst og for de som klarer å etablere et godt nettverk bestående av relevante personer blir jobben mye enklere. Nettverket bør bestå av personer som har de beste forutsetninger for å bygge bro mellom kunstneren selv og hans, om det nå er en manns, potendownloadsielle kjøpere. Være seg kunstanmeldere i media, kuratorer, gallerister, andre kunstnere, mesener, potensielle kunder. I det hele tatt folk som kjenner folk. Derfor vil det ofte være en fordel å tilhøre et miljø som automatisk gir en tilgang til et bredere nettverk enn sitt eget. Bare se på hvordan nordiske kunstnere i Paris for hundre år siden kunne støtte hverandre rett og slett gjennom å etablere et felles miljø som ikke bare var verdifullt rent kunstnerisk, men også fordi de kunne introdusere hverandre for hverandres nettverk.

Og når det gjelder nettverksbygging skal man ikke være kritisk. For en kunstner som jobber non-figurativt kan det meget vel være nyttig å ha gode relasjoner med en kunstkritiker som kun vurderer figurativ kunst. Rett og slett fordi kunstkritikeren selv helt sikkert i sitt nettverk har en kritiker som vurderer non-figurativ kunst og som vedkommende kan introdusere kunstneren for.